Om oss
Våre bøker
Bestilling
Novelle
Lyrikk
Lenker
|
Våre bøker
Vektere
En roman av Lillian Voss
"Flakkende lys i en mørk sal. Stemmer som syntes å komme ut av lerretet, ut av munnen på
skikkelsene som beveget seg der oppe.
Julia klarte ikke konsentrere seg om dem. Hun klarte ikke se på dem, det eneste hun så der i det
skimrende gjenskinnet var hånden til Line, der den lå på armlenet mellom dem, sterke fingre,
en slank, vakker hånd. Hun ville ta den i sin, ville holde den og kjenne varmen av den mot huden.
Hennes egne hender lå i fanget hennes, klamret seg til hverandre, som skipbrudne, engstelige for å
slippe. Fordi hun var redd for å komme for nær Line, redd for å røre ved henne, redd for å
være for pågående.
I det samme kjente hun at Line så på henne. Hun så opp, stirret inn i de skinnende øynene
hennes, kjente seg varm og sjenert og oppspilt på samme tid. Line løftet hånden, nølte
et øyeblikk, før hun la den tilbake. Hva hun først hadde tenkt å gjøre hadde Julia
ingen anelse om. Og i neste nå hadde Line snudd seg mot lerretet igjen.
Julia holdt ikke ut lenger. Hun bare måtte. Langsomt løftet hun hånden og la den varsomt oppå Lines
hånd.
Den lå helt stille en hel evighet, så snudde den seg langsomt og åpnet seg mot hennes og fingrene til Line
flettet seg inn i Julias fingre. Det kjentes så riktig. Julia kjente hvordan varmen fra de to hendene vandret
oppover armen hennes og fikk henne til å slappe av i skuldrene. Hun kjente varmen i nakken, og derfra vandret
den nedover igjen, vekket andre følelser, ble en hete som fikk hjertet hennes til å banke litt fortere, og
magen til å krible.
Hun kikket bort på Line igjen. Hun konsentrerte seg fremdeles om filmen. Men nå smilte hun, og
så temmelig fornøyd ut.
Julia snudde seg mot lerretet hun også. Prøvde å skjønne noe av det som foregikk der oppe.
Klarte noen sekunder å
fortape seg helt i filmen.
Line nøt følelsen av kontakt mellom dem. Kanskje hun hadde feiltolket Julia helt? Kanskje hun ikke var
så sjenert som Line trodde.
"Blir du med og tar en øl etterpå?" hvisket en myk stemme helt uventet i øret hennes.
Hun kunne kjenne Julia
puste varmt mot kinnet sitt. Kunne kjenne forventningen i åndedragene hennes.
"Gjerne," hvisket hun tilbake.
"Flott."
Kinnet hennes virket helt kaldt etter at Julia trakk seg tilbake. Men hånden hennes var der fremdeles, holdt godt
fast i hennes, som om den aldri ville slippe.
Da lyset kom på slapp de hverandre, hendene. Og de to kvinnene gikk langsomt mot utgangen, mens de tok på seg
jakker og kneppet knapper. Lyset var nesten brutalt etter det myke mørket, og ikke for første gang den kvelden
tenkte Line på hvor deilig det ville ha vært å være alene i mørket med Julia.
Ingen av dem sa et ord der de gikk, ut av kinoen og ut i kvelden. Det var som om føttene visste hvor de skulle uten
at de diskuterte det, uten at de ble enige om hvor de kunne tenke seg å ta en øl. Wesselstuen.
Nesten tidløs etter
hvert, et lokale som kunne være så fullt av snakkende mennesker og likevel være så stille.
Så velsignet åpent for alle slags mennesker.
De fant et bord i et hjørne under en freske som skulle forestille den store sluttscenen i skuespillet
"Kjærlighet
uten strømper" og satte seg. Julia med ryggen mot veggen og Line med ansiktet mot henne.
Kelneren kom sigende mot dem etter bare noen minutter, det var en ganske rolig kveld, tross alt.
"Jeg har egentlig ikke lyst på kald pils," sa Julia.
"Ikke jeg heller," Line smilte, "jeg tror jeg kunne tenke meg litt vin isteden. Hva sier du?"
"Rød?" Julia la hodet litt på skakke.
"Rød," nikket Line, og lot Julia bestille to glass rødvin.
Det var som om halve hjernen til Line konsentrerte seg om å diskutere filmen de hadde sett, mens den andre
halvparten hadde mer enn nok med å registrere hver liten detalj i ansiktet som smilte til henne. Hvem skulle
ha trodd de noen gang skulle sitte her, og at hun, som hadde mislikt Julia så intenst første gang de møttes,
skulle være fylt av en intens trang til å holde rundt henne og kjenne armene hennes rundt seg.
"
Pris:
kr 180,- (Pluss porto kr 22,-)
for detaljer, se
bestillingsinformasjon.
|