rainbows-end.no

Den første sten

Kriminalroman av Kaya Winther

"Du, kan du ta det der en gang til?" Politiførstebetjent Jenny Sjo stirret på kjærestens profil.

Jentene satt i Pys gule folkevognbuss, på vei fra Jennys arbeidsplass, Oslo Politikammer. For en gangs skyld var de hjemme før kirkeklokkene på Sofienberg slo ti slag en torsdag formiddag.

"Kjære deg Jenny, jeg fikk en stein i huet i går. Ja eller nesten i huet da, den snittet meg. Det er vel ikke så vanskelig å forstå det? Du har vel fått med deg at det var gatekamp i går vel? Det krydde jo av politifolk der! Det er greit at du jobber døgnet rundt, men sånne ting får du vel med deg? Det så jo ut som nesten hele antiterrorstyrken deres var der?"

"Ja ja ja! Ikke den biten, den med guttungen som ble dratt av gårde i bil og tatovert!"

"Jaha, så du blåser i meg da! Jeg har så vondt i huet at!"

"Ikke for å være ekkel, men det bor vel strengt tatt en aldri så liten hypokonder i deg? Ellers ville jeg trodd du hadde hatt vett nok til å la være å handle mat og å hente meg på jobb, om du er så syk som du sier?" Jenny kikket kjærlig på kjæresten sin.

Py Wiltons bedre halvdel likte Pys syn på livet. Selv oppfattet hun seg som den jordnære av de to. Py pleide å si at englene hadde en god dag da de to traff hverandre. For Jennys del var det en heldig dag i et ellers så traust hverdagsliv. Hun riktig blomstret sammen med Py. Det var egentlig et lite under i seg at de hadde vært sammen i over ti år. De jobbet til alle døgnets tider begge to. Det var ikke ofte de fikk dyrket hverandre flere sammenhengende dager i strekk.

Jenny, som av kollegaene på politikammeret ble sett på som en dyktig etterforsker, lurte selv på om hun ikke burde løsne litt på grepet, iallfall av og til. Men det betydde egentlig bare mer arbeid, trøstet hun seg selv med i sene nattetimer over bunker av papirer. Like greit å gå igjennom sakene mens de var friskt i minnet. Denne sommeren skulle de ha ferie sammen. Jenny gledet seg til å kjøre rundt i Pys folkevognbuss og campe der det falt seg. Egentlig likte hun best å planlegge turer. Kose seg med detaljene på forhånd. Py på sin side hadde lagt ut om hvor deilig det ville være å bare svinge inn ved et vann eller en elv som de tilfeldigvis havnet ved. Kaste ut fiskesnøret, og steke fangsten på medbragt engangsgrill.

Py svingte hissig inn den gruslagte innkjørselen til huset deres på Rodeløkka. Hun sukket. Mosen hadde erobret de få kvadratmeterne som opprinnelig hadde vært gressplen. Huset hadde behov for maling. Py nappet VG ut av Rimi-posen og brettet den ut med midtsiden opp, og la den i Jennys fang.

"Jøss!" Jenny stirret på bildeserien av demonstranter, politikolleger og guttungen med lenker framfor Stortinget.

"Bra, ikke sant?" Py smilte forventningsfullt.

"Demonstrasjoner som blir voldelige er aldri bra …"

Py sukket. "Nei, men artikkelen min, da Jenny, bra bilder ikke sant?"

Jennys mobiltelefon ringte i det samme.

"Førstebetjent Sjo! Ja.. jaha.. ja.. okei!"

"Faen!" la hun til. "Ferien begynner snart!"

Py stanset motoren.

"Ja…og..?"

"De behøver meg på kammeret! Mulig drapssak. Helvete! Er det drap går ferien fløyten! Får jeg låne bilen din?" sa hun og lempet avisen over til Py.

"Ja, bare dra du, og la meg …" Py brettet sammen avisen, stakk den under armen, grep handleposene og gled ned av setet.

"Du er en knupp!" avbrøt Jenny, og skjøv seg over i førersetet.

Hun startet bilen, sendte ett slengkyss i retning Py og rygget ut i veien. "

Pris:
kr 198,- (Pluss porto kr 22,-) for detaljer, se

	`_{...ved enden av regnbuen finner du en krukke med gull...}` rainbows-end.no ny norsk homolitteratur siden 2002 --------------------------------------------------------------------
Om oss Våre bøker Bestilling Novelle Lyrikk Lenker	Våre bøker Den første sten Kriminalroman av Kaya Winther "Du, kan du ta det der en gang til?" Politiførstebetjent Jenny Sjo stirret på kjærestens profil. Jentene satt i Pys gule folkevognbuss, på vei fra Jennys arbeidsplass, Oslo Politikammer. For en gangs skyld var de hjemme før kirkeklokkene på Sofienberg slo ti slag en torsdag formiddag. "Kjære deg Jenny, jeg fikk en stein i huet i går. Ja eller nesten i huet da, den snittet meg. Det er vel ikke så vanskelig å forstå det? Du har vel fått med deg at det var gatekamp i går vel? Det krydde jo av politifolk der! Det er greit at du jobber døgnet rundt, men sånne ting får du vel med deg? Det så jo ut som nesten hele antiterrorstyrken deres var der?" "Ja ja ja! Ikke den biten, den med guttungen som ble dratt av gårde i bil og tatovert!" "Jaha, så du blåser i meg da! Jeg har så vondt i huet at!" "Ikke for å være ekkel, men det bor vel strengt tatt en aldri så liten hypokonder i deg? Ellers ville jeg trodd du hadde hatt vett nok til å la være å handle mat og å hente meg på jobb, om du er så syk som du sier?" Jenny kikket kjærlig på kjæresten sin. Py Wiltons bedre halvdel likte Pys syn på livet. Selv oppfattet hun seg som den jordnære av de to. Py pleide å si at englene hadde en god dag da de to traff hverandre. For Jennys del var det en heldig dag i et ellers så traust hverdagsliv. Hun riktig blomstret sammen med Py. Det var egentlig et lite under i seg at de hadde vært sammen i over ti år. De jobbet til alle døgnets tider begge to. Det var ikke ofte de fikk dyrket hverandre flere sammenhengende dager i strekk. Jenny, som av kollegaene på politikammeret ble sett på som en dyktig etterforsker, lurte selv på om hun ikke burde løsne litt på grepet, iallfall av og til. Men det betydde egentlig bare mer arbeid, trøstet hun seg selv med i sene nattetimer over bunker av papirer. Like greit å gå igjennom sakene mens de var friskt i minnet. Denne sommeren skulle de ha ferie sammen. Jenny gledet seg til å kjøre rundt i Pys folkevognbuss og campe der det falt seg. Egentlig likte hun best å planlegge turer. Kose seg med detaljene på forhånd. Py på sin side hadde lagt ut om hvor deilig det ville være å bare svinge inn ved et vann eller en elv som de tilfeldigvis havnet ved. Kaste ut fiskesnøret, og steke fangsten på medbragt engangsgrill. Py svingte hissig inn den gruslagte innkjørselen til huset deres på Rodeløkka. Hun sukket. Mosen hadde erobret de få kvadratmeterne som opprinnelig hadde vært gressplen. Huset hadde behov for maling. Py nappet VG ut av Rimi-posen og brettet den ut med midtsiden opp, og la den i Jennys fang. "Jøss!" Jenny stirret på bildeserien av demonstranter, politikolleger og guttungen med lenker framfor Stortinget. "Bra, ikke sant?" Py smilte forventningsfullt. "Demonstrasjoner som blir voldelige er aldri bra …" Py sukket. "Nei, men artikkelen min, da Jenny, bra bilder ikke sant?" Jennys mobiltelefon ringte i det samme. "Førstebetjent Sjo! Ja.. jaha.. ja.. okei!" "Faen!" la hun til. "Ferien begynner snart!" Py stanset motoren. "Ja…og..?" "De behøver meg på kammeret! Mulig drapssak. Helvete! Er det drap går ferien fløyten! Får jeg låne bilen din?" sa hun og lempet avisen over til Py. "Ja, bare dra du, og la meg …" Py brettet sammen avisen, stakk den under armen, grep handleposene og gled ned av setet. "Du er en knupp!" avbrøt Jenny, og skjøv seg over i førersetet. Hun startet bilen, sendte ett slengkyss i retning Py og rygget ut i veien. " Pris: kr 198,- (Pluss porto kr 22,-) for detaljer, se bestillingsinformasjon.