|
rainbows-end.no
-------------------------------------------------------------------- | |
|
|
Døden ved elvebredden En roman av J.M. Redmann Oversatt av Liv Margareth Alver
"Jeg
har en avtale med Mr. Knight," sa hun. Et
poeng for mot. Jeg hadde halvveis ventet at hun likevel skulle ta et blikk
rundt i kåken og forsvinne ned trappen så fort de høyhelte skoene kunne
klapre seg ned trinnene. "Jeg
er M. Knight," svarte jeg. "Mitt rette navn er Michele, men jeg
bruker det ikke her. Hvorfor forteller du meg ikke hva saken gjelder, så skal
jeg se hva jeg kan gjøre for deg." Jeg
ville vite hvorfor hun var kommet. Jeg ville hun skulle snakke til meg. Hun så
ut som om hun var den typen som ville ha lettere for å åpne seg for en
kvinne enn for en mann. Det ble liksom jenteprat da. Navnet
var Karen Wentworth. Hun ville ha meg til å finne forloveden, en fyr ved navn
Harold Faber. Han hadde forsvunnet tre dager før bryllupet og etterlatt seg
en lapp der det stod: Farvel, det er best slik. Det var over en måned
siden. Vennene hans hadde ikke virket bekymret, men de hadde nektet å svare på
spørsmålene hennes. De ba henne bare om å ikke bekymre seg og fortsette med
sitt eget liv. Hvorfor
hadde hun kommet til meg, spurte jeg. Det var det ene store spørsmålet som
kvernet i hodet mitt. Stilfulle damer kom som regel ikke til meg med
ekteskapsproblemene sine. Hun
sa hun hadde vært i kontakt med flere byråer, men alle hadde sagt at jeg var
den beste til denne jobben. Så rakte hun meg et bilde av Harold Faber, og med
ett skjønte jeg hvorfor de hadde anbefalt akkurat meg.
Hadde
du tegnet en bart på ham og skrelt av noen klær, ville typen på bildet være
identisk med Heite og Harde Harry, den siste våte drømmen til alle gutta som
vanket nede på Spread Eagle Bar. Denne saken var rett og slett dårlige
nyheter, for henne. Og hun var ikke den typen dame en fortalte at: Søta,
typen din har dumpet deg for en annen fyr, eller antakeligvis for en hel haug
andre fyrer. Slikt skjedde ikke i en stilfull verden. Jeg
tok saken. Noen måtte gjøre det, og jeg er for fattig til å holde hendene
reine. Vi
ble enige om honorar og dekking av utgifter. Hun reagerte ikke i det hele tatt
på beløpet jeg nevnte. Synd jeg følte meg så råtten som i det hele tatt
tok betalt for denne saken, ellers kunne jeg ha trukket det ut noen dager og
latt pengene hope seg opp. Hun
tok selvsagt et stilfullt farvel. Jeg
sa jeg skulle ringe så snart jeg hadde nytt å fortelle. Etter at hun var gått, fylte jeg Hepplewhites skål til randen med Friskier Mix, siden sultende katter er et sørgelig syn å komme hjem til, og begav meg av gårde til Spread Eagle Bar.
ISBN 82-92379-06-1 286 sider
Pris: 275,- inkludert porto for detaljer, se bestillingsinformasjon. |
|
![]()